Kunnskapsministeren er bekymra for de norske resultatene i den OECD-baserte undersøkelsen Pisa. Det er også Tekna. Flere er skeptiske til verdien av undersøkelsen.
Tirsdag 5. desember kom resultatene fra det som nå heter Pisa 2022. De viser at norske elever presterer lavere i matematikk, lesing og naturfag enn i 2018. Flere elever enn før er på det laveste nivået på alle de tre fagområdene.
Norske lærerutdannere har siden Norges første deltakelse i Pisa stilt spørsmål om verdien av Norges deltakelse i denne undersøkelsen.
De første resultatene av det som er kalt Pisa, forkortelse for Programme for International Student Assessment, kom senhøstes 2001. Da var Kristin Clemet undervisningsminister. En av hennes kommentarer var:
— Dette er som å komme hjem fra De olympiske leker uten en eneste medalje i kofferten.
Siden den gang har debatten for og mot Pisa stormet fram og tilbake i Skole-Norge.
Kritiske til omfanget av tester
Marit Knutsdatter Strand sitter i utdanningskomiteen i Stortinget. I 2019 uttrykte hun at de ønsket å få Norge ut av hele Pisa-undersøkelsen. I dag sier Strand til Khrono:
— Senterpartiet er kritiske til det totale omfanget av tester. Pisa forteller oss ikke nødvendigvis hvorfor resultatene er som det er, og det er årsakene bak som er avgjørende å forstå for å kunne gjøre skolen bedre, sier Strand.
Hun trekker fram at kvalitetsutviklingsutvalget kom i november, og regjeringa vil følge opp det med mål om å redusere den totale belastninga skolen har av ulike tester og føringer, som ikke nødvendigvis til sammen bidrar til trivsel og læringa.
Nedslående resultater
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymra for årets resultater.
— Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier hun i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Den internasjonale undersøkelsen Pisa (Programme for International Student Assement) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Elevene svarer også på spørsmål om holdninger til undervisningen og læringsmiljøet ved skolen.
— Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sier Nordtun.
— Når så mange presterer på laveste nivå er det kritisk for de ungdommene det gjelder, skolen og samfunnet. Det er viktig at skolen sørger for at alle elever som sliter med et fag fanges opp og følges opp, sier Nordtun.
Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også svært bekymret over den store nedgangen i Pisa-resultatene.
— Det skjer store og raske samfunnsendringer og vi må ha en skole som klarer å følge med i denne utviklingen. Det er også viktig at skolen kan være en motkraft, der vi mener at utviklingen går i feil retning, sier Rosenkvist, ifølge samme pressemelding.
Tekna: Bekymringsfullt
President Elisabet Haugsbø i Tekna sier hun er svært bekymret for de svake resultatene i Pisa-undersøkelsen.
— Det er spesielt urovekkende at antallet lavtpresterende elever øker og at man ser en sammenheng mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner. Hvis vi skal løse kompetansekrisen i realfag og teknologi må vi få med alle og rekruttere bredt fra alle samfunnslag, sier Haugsbø.
Hun mener det er et krisetegn for norsk skole når 41 prosent av elevene er lavtpresterende i ett eller flere av fagområdene matematikk, naturfag og lesing, og at vi ligger på eller under snittet i OECD i disse fagområdene.
— Norge bør med sine forutsetninger ha ambisjoner om å ligge i toppen. Men vi klarer ikke å fange opp de svakeste elevene, og har samtidig for få som presterer i toppsjiktet. Nå må politikerne våkne og prioritere skolen enda høyere, sier hun.
Haugsbø mener de nye læreplanene i matematikk, som legger stor vekt på utforskende metoder og dybdelæring, er et skritt i riktig retning i å gjøre undervisningen mer praktisk, men lærerne må få mulighet og tid til å følge opp disse.
— Tilbakemeldinger fra realfagslærere er at innføringen og gjennomføringen av de nye læreplanene ikke er blitt så bra. Dette må skoleeierne ta tak i, sier Haugsbø.
Det er stor etterspørsel etter realfaglig og teknologisk kompetanse ute på arbeidsplassene.
— Tekna har derfor tatt til orde for en nasjonal, langsiktig realfagsatsing som kan bidra til å øke rekrutteringen til realfagene. Undervisningen må bli mer praktisk og variert og gi elevene bedre kunnskap om hva fagene kan brukes til i arbeidslivet, sier president Elisabet Haugsbø.
Imsen: Grunnleggende skeptisk til verdien
Gunn Imsen er professor emerita på NTNU. Hun er blant dem som har stilt grunnleggende spørsmål rundt verdien av Pisa for den norske skolen.
— Det gjøres jo et poeng ut av at spørsmålene ikke er tilpasset de norske læreplanene. Og da lurer jeg på: Hva er det vi egentlig måler da, og hvordan kan resultatene egentlig brukes for utvikling av den norske skolen, spurte Imsen,
Det var i forkant av at resultatene fra Pisa 2018 ble lagt fram.
Hun trakk også fram at Pisa-deltakelsen til Norge helt åpenbart åpnet veien for nasjonale prøver og en sterk vektlegging av testing og prøver i den norske skolen.
— Og man kan virkelig spørre seg om dette er til elevenes beste. Jeg har selv vært lærer i ungdomsskolen. Vi hadde veldig enkle måter å finne fram til de elevene som eksempelvis trengte mer hjelp til lesing, elever med dysleksi med videre, sa Imsen.
FAKTA
Hva er Pisa- undersøkelsen?
- Pisa (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
- 15-åringene svarer også på spørsmål om blant annet holdninger og oppfatninger om undervisningen og læringsmiljøet ved skolen.
- PISA gjennomføres hvert tredje år og resultatene sammenliknes på tvers av land og over tid. Det var planlagt gjennomføring av PISA i 2021, men undersøkelsen ble utsatt ett år på grunn av korona-pandemien.
- I 2022 deltok cirka 690 000 15-åringer i 81 land. I Norge deltok omtrent 8 500 15-åringer fra 260 skoler.
- De tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag er med ved hver gjennomføring, men bytter på å være hovedområde. Når et fag er hovedområde, er det flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette. Matematikk er hovedområde i Pisa 2022 og var det også i 2003 og 2012.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
— Så må jeg legge til at jeg syns det er alvorlig å se endringen Pisa og en rekke andre kartlegginger viser. Jeg mener det er grunn til å si at arven etter Høyre-skolen er alt annet enn rosenrød. Nå må vi samle oss om å gjøre skolen trygg for alle der det er bruk for alle, og rom for å mestre og lære i ulikt tempo i ulike fag, mener Strand.