Kommunalsjef Thomas Larsen Sola slapp katta ut av sekken torsdag formiddag. Seks skoler i Drammen står på lista som nedleggingstruede. Det opprører hele bydeler.
Frykten har vært stor i flere bydeler i Drammen i lang tid. Hvilke skoler kan bli lagt ned, og hva betyr det for barn, foreldre og oppvekstmiljøene.
Protestene har vært mange allerede før kommunalsjefen går på talerstolen for å legge notatet som viser hvilke skoler kommunen mener kan legges ned.
Notatet er ikke en innstilling til politikerne, men en mulighetsliste der det fremgår hvor mye man vil spare ved å legge ned den enkelte skole og hvilke konsekvenser det vil gi.
Dersom politikerne velger å ta alle kuttene på lista, vil det gi en innsparing på 55 millioner kroner.
Foreldre, lærere og elever har engasjert seg i sosiale medier for å stanse nedleggingen av sin skole.
Nå er skolestrukturen blitt mer konkret: Skolene som kan bli lagt ned er disse:
- Steinberg
- Rødskog
- Vestbygda
- Danvik
- Skoger
- Tangen
- Hva tenker du om skolenedleggelse? Si din mening nederst i saken.
En presset kommuneøkonomi
Drammen kommune har en svært presset kommuneøkonomi, og har lave inntekter sammenlignet med de aller fleste kommuner. Tidligere har kommunedirektør Trude Andresen presentert 46 forskjellige tiltak til kommunestyret. Målet er å redusere kostnadene med minimum 170 millioner kroner.
Mads Hilden i Arbeiderpartiet sier at Drammen skal være en attraktiv by for småbarnsfamilier, men det er også viktig at inntektene matcher utgiftene innenfor skole.
Dette treffer samtidig som kostnader innenfor pleie og omsorg øker, så det blir en vanskelig politisk prosess nå med å foreta prioriteringer mellom dem.
– Vi snakker om kutt fram mot 2036, så vi kan ha en implementering som går over flere år, og gjennom det gi en mulighet for omstilling og mulighet for at folk får endra livet sine. Småbarnsfamilier planlegger ut fra en langsiktighet, sier Hilden.
I tillegg til de seks skolene som er foreslått nedlagt, står flere skoler i fare for å miste såkalte modulbygg. Det gjelder Krokstad skole og Killingrud ungdomsskole. For kommunedelen Bragernes/Øren foreslås det at voksenopplæringen flyttes fra Ilebergveien til nye lokaler.
Frykter skolenedleggelser kan føre til mer ungdomskriminalitet
Venstrepolitikeren Herman Ekle Lund sier partiet fortsatt ser på om det finnes innsparingsmuligheter andre steder.
Han er redd for at skolenedleggelsene vil har store negative konsekvenser for barn og unge i form av at idrettstilbud faller bort, lokaler til korps faller bort, at lokalsamfunn rives opp av andre grunner som følger av at det blir mindre nærhet.
– De kostnadene mener vi fortsatt ikke er godt nok regna inn i det kunnskapsgrunnlaget vi har nå. Når barn og unge mister møteplassen sin i nærområdet, så ender de opp med å gjøre helt andre ting enn det vi ønsker at de skal gjøre, sier venstrepolitikeren.
Viktig med en langsiktig plan
Leder hovedutvalget for utdanning i Drammen, Victoria Cavallini Fevik (Høyre), sier det er altfor tidlig å si om alle de seks skolene på lista blir kutta.
– Det som besluttes i møterunden nå, skal i så fall ut på høring, og det er først i februar det fattes noen beslutning. Det er viktig å vurdere alle de ulike hensynene før vi fatter en beslutning, sier Fevik til NRK.
Elevgrunnlaget blir mindre
Årsaken til at politikerne må ta de svært upopulære valgene om å legge ned et antall skoler er at elevgrunnlaget blir mindre i årene som kommer. Det blir færre barn i grunnskolen i Drammen. Frem mot år 2036 viser prognosene fra Statistisk sentralbyrå at det blir rundt 1200 færre skolebarn i Drammen enn i dag.
Etter 2036 vil elevtallet øke igjen, men ikke komme opp på samme nivå som i dag.
Tallene er bygget på det SSB kaller «befolkningsfremskriving», det vil si en prognose for en økning eller nedgang i befolkningen.
Kommunen mener derfor at det er for få elever til å fylle alle dagens skoler.Les ogsåTar grep mot porno: Fjerner internett for de yngste elevene
Færre elever gir mindre tilskudd
Så litt økonomisk hodebry:
Staten gir rundt 100 000 kroner pr. elev i grunnskolen. Dette er et rammetilskudd som kommunene får til bruk i skolesektoren. Men dersom tallet på elever går ned, går også rammetilskuddene ned. For hver elev mindre i årene som kommer, blir tilskuddet fra staten tilsvarende mindre. Det blir med andre ord færre kroner til å drive skolene med. Hadde elevtallet derimot økt – hadde tilskuddet også økt. Men det er altså ikke problemstillingen i Drammen i dag.
Regnestykket kan gjøres enkelt: Færre skoler betyr færre bygg å varme opp, vedlikeholde og drifte.
Men regnestykket kan gjøres mer komplisert: Hva vil det koste at flere elever må ha skoleskyss? Hva er den samfunnsmessige kostnaden ved at nærskolen forsvinner? Og hva betyr skolenedleggelser for politikernes våte drøm om økt tilflytting til byen?
Hovedutvalget for oppvekst og utdanning får hele denne kompliserte saken til behandling 16. oktober. Så skal kommunestyret behandle den i uke 44 før alt sendes ut på høring. Et endelig vedtak kommer ikke før i februar 2025.